Jeg holder på å flytte bloggen min. Besøk den nye bloggen min på langsmargen.com

Trikkereisen til og fra høgskolen er ofte som dagens lille høydepunkt. Det er kanskje litt merkelig, men det skjer så mye koselig og spennende på trikken. Vanligvis koser jeg med med kaffen min og boka mi, men forrige uke skedde det store trikkehendelser TO ganger.

Én dag kom det ingen trikk, så jeg tok med meg tre fremmede og bestilte en taxi. Tannteknikeren Afshan, Else-Marie og den gamle mannen med høreapparatet var perfekte mennesker å dele en halvtimes taxitur med. Dagen etter var det billettkonktroll, og idet jeg fant fram flexuskortet mitt kom jeg på at det var tomt. HVOR pinlig er det å bli tatt uten billett på trikken? HVOR hyggelig er det da når trikkebillettkontrollørene sier at jeg må huske å fylle på kortet og ikke forvente å slippe bot igjen. Snille, snille trikkebillettkontrollørene!

Shopping og indisk mat kan redde alle utslitte studiner og deres menn. Det er jeg sikker på. (Og Jaipur i Karl Johan kan anbefales, selv om servitørene ikke snakker norsk!)

Vi kjøpte symaskin på lørdag. På søndag gjorde vi vårt første (nesten) vellykka syprosjekt. Jeg holdt i stoffet, han tråkka på pedalen. Nygifte gjør alt sammen. Hele tiden. Nå er den ubrukelige hvite tunikaen fra Kina brukbar, dog ikke så vakker.. Hehe.

Kanskje bilde av tunikaen kommer senere. Hva skal neste syprosjekt bli? Madelen har foreslått julegardiner med matchende løpere. Det er i grunnen et godt forslag.

Jeg går forbi utstillingsvinduet til Tulip og Tatamo i Pilestredet stort sett hver dag. Jeg pleier å slå ned farten og stirre inn gjennom vinduet, men denne uka har jeg stoppet helt opp. Også har jeg ledd litt for meg selv.

På jentedoen på Burger King ved Buskerudsenteret har de et fint skilt. Doskilt-jenta har krone på hodet. Det er fint, for alle jenter, eller damer, er princesser. Foruten de som er dronninger, selvfølgelig. Mammaen min er en dronning. Det kunne man se da mannen min og jeg giftet oss. Mamma skinte som en ekte dronning. Men det var ikke poenget. Poenget var at alle jenter er prinsesser! Tittelen på dette inlegget er en replikk fra en film som er fantastisk. Det er noen filmer som er så fine at sentimentale jenter som jeg begynner å gråte. Også er det noen filmer som er så fine at sentimentale jenter som jeg fortsetter å gråte etter at filmen er slutt. Denne filmen, er en sånn film.

Her er begynnelsen på filmen som er så fin at sentimentale jenter som jeg fortsetter å gråte etter at filmen er slutt. Filmklippet er ganske langt, men jeg syns at klippet får med akkurat så mye av filmen at man rekker å forstå litt av hva som kommer til å skje. Klippet viser første del av filmen, altså åpningen. Det er rett og slett en ganske god åpning. Det innså jeg ikke da jeg så filmen første gang, men jeg innser det nå, når jeg vet hva filmen handler om. Jeg ønsker meg denne filmen til jul.

Alle mine lenker går nå ut fra denne fanen, eller dette vinduet. Prøv det, kjenn på følelsen. For en frihet. Du kan legge bloggene fra bloggrollen min i en lang rekke av faner, mens du fordyper deg i mine innlegg. Og du slipper å holde inne command eller controll. Når du føler deg ferdig med denne bloggen (det burde forsåvidt gå raskt, ettersom de fleste innleggene her er meget korte) kan du forstette å kose deg med mange spennende blogger.

Ja, det vil jeg si, det er mange spennende blogger å finne i min bloggroll.

De små finesser, det er  de som gjør livet godt. Ah.

Slowly, very slowly, he sat up, and as he did so he felt more alive, and more aware of his own living body than ever before. Why had he never appreciated what a miracle he was, brain and nerve and bounding heart? – J. K. Rowling

Kunne du levd uten kroppen din? Takknemlighet er visst dagens stikkord, tror jeg.

BIBSYS har herved sagt sin mening om kvinnelige ledere og jeg kapitulerer for i dag…